20.jul.2011

Egentlig burde jeg fjernet denne bloggen for lengst! Har jo ikke skrevet noe siden april! Dere får tilgi meg, og høre på dette;

JEG SKAL BLI LEKTOR! LÆRER! JA, LÆRER!!

Og det blir "fett". I skrivende stund har jeg nylig svart JA på Samordna Opptak, søkt om spenn til moroa, lest diverse "UV-studentblogger" som de kaller det på Det Utdanningsvitenskapelige Fakultet (.. vurderer sterkt å søke om å få starte en selv).. men ikke nok med det! Har også søkt om å bli med i den såkalte pubgruppa til "Traugots Kjeller" (Traugot er visst husets maskot-KU.. KU ja.. passer jo gårdsjenta her perfekt!).

Anyways. Jeg gleder meg! Masse! Og hva skjedde med Novajobben? Long gone! Dette er den lengste sommerferien noen sinne.. har hatt fri siden min siste arbeidsdag 30.juni, og har ikke fått gjort noe som helst fornuftig! Annet enn å slenge på en båt i Drammensfjorden i sola, bade, spise reker, scampi, blåskjell og annen herlig sommermat.. sammen med mine herlige, gale venner! (Her på tyttebærtur i KATFOSS av alle steder..)

 

Jah. Her har vi leita etter nøklene til Steffen i et par timer.. På bildet under ser dere hvor oppgitt Steffen er.

 



Vi ser jo nesten ut som en av de husokkupantgjengene som Aftenposten fotfølger på dette bildet.. Dere vet selvsagt bedre enn å tro at jeg henger og slenger med hus- og arbeidsløse ungdommer som lager dramagrupper for å suge til seg litt ekstra "støtte fra staten"!!

(Sistnevnte her var aktuelt en gang rundt 20.juli.. Som dere skjønner fikk jeg aldri postet dette innlegget. Det ble liggende i arkivet. Det er fem måneder siden sist jeg var aktiv her på bloggen. Men nå fikk jeg plutselig lyst igjen!)

Livet i kollektivet.. (Salmiakk og sånt.)

.. kan være hardt. Her om dagen vasket jeg dusjen. Visste ikke at dusjvask kunne være så ekkelt.
Tror forøvrig det er noe med menn og vasking. Ett eller annet har de gått glipp av.. Muligens fordi for mange mødre gir opp sine sønner før de har prøvd skikkelig. Pga vrangforestillinger om at menn ikke "klarer", naturligvis. Jeg vet at dersom jeg noen sinne skulle være så vill å prøve den der "stifte familie"-greia .. og ender opp med en sønn.. så kan du banne på at han skal lære seg å vaske. Og at han skal bli grådig flink. Men jeg kommer sikkert aldri til å stifte familie ettersom menn generelt virker håpløse. Og spesielt på vasking.

Mens jeg mekker dette innlegget går det en samtale på fjesboka med en kompis. Jeg måtte jo fortelle om hvordan kjøkkenet her så ut i dag (har ikke tatt oppvaska på en dag).. og om at jeg her forleden fant ut at vi har støvsuger! Og dermed var vaskepraten i gang. Jeg fortalte om alt støvet her nede i sentrum (seriøst.. rommet mitt støver ned etter to timer med åpent vindu. Med andre ord må jeg tørke støv hver andre time for at det skal være støvfritt.. sier seg jo selv at det er håpløst).. Jeg vet, uten å ha sett, at det bor store feite hybelkaniner under senga mi og bak sofaen. Og at de vokser med ca 1cm i omkrets hver eneste dag. Dette fortalte jeg altså kompisen min. Kompis = hankjønn. Vet dere hva han svarte? .."Er du mye bak sofaen og senga da?" .. (!!!) .. Jeg prøvde å forklare han kort om innemiljø og slikt.. Gah.

Hva er det med menn og vasking?!

Dere må misforstå meg rett altså.. Jeg angrer slettes ikke på at jeg har valgt kollektiv. Med to menn. Men det er svært fascinerende at disse to mennene på 30 og 33 ikke klarer å treffe søppelbøtta, gir faen i om hele komfyren er helt brun, gir faen i om dusjen har gammel avføringslingnende møkk nederst langs kantene.. samt at de ikke ser ut til å ense den faretruende lukten som stadig vekk står ut av kjøleskapet (som jeg altså ikke har vasket enda). Hvordan klarer de å ha det sånn? Ikke at jeg drar alle menn under en kam her.. Men det er vel ikke til å skyve under teppet at majoriteten av mannfolk under en viss gyllen alder ikke kaster søpla før den tyter over kanten .. og lukter.. mye.

Kanskje jeg ble bortskjemt da jeg bodde med en viss potetkokk som faktisk hadde sansen for sterke vaskemidler..  Han går under kategorien "renslig mannfolk". Men poenget her er vel kanskje at "renslige mannfolk" er på samme nivå som "rotete kvinnfolk"..

Hmm. Hvis du har kommet så langt etter all skriblinga om vasking.. da synes jeg nesten at jeg fortjener premie!

Det kan tenkes at noe av denne vaskebekymringen kommer av at min far ringte her om dagen. Og at han lurte på om jeg hadde fryser i den nye kåken.. (min bondepappa har mye kjøttdeig og slikt på gang). Men man sender jo ikke kjøttdeig i posten (slik man kan gjøre med ost), så han ville liksom komme og se på det nye stedet da. Herregud. Hva skal jeg gjøre? Ansette en polakk? Ta meg fri fra jobb en uke? Er så vidt jeg tør å la min gale mor se leiligheten. De av dere som har møtt min mor vet at det sier ganske mye. Og det er urovekkende mange som har møtt mora mi. Flere av dere har også danset med henne. Typ sving. På verandaen i Lier..

Men nok om det. Nok om hele greia! Jeg har egentlig ikke noe spesielt å melde. Bortsett fra at jeg var i avisa på søndag. Typ Dagbladet.. med det verste bildet noen sinne. Og det handla om ranet og det der..

Kjære Johan og Magnus. Hvis dere leser dette. Ikke ta det ille opp. Jeg skal ta oppvaska.. vaske gulvet (med salmiakk).. samt komfyren.. og toalettet.. og en dag skal jeg også vaske kjøleskapet. Og jeg er ikke sur, for husleia er jo så lav. =) ..

 

... Men det er jo koselig hvis dere legger merke til hvor hvitt gulvet i dusjen plutselig er og sånt da ;)

 

Når naboen låner dassen din..

.. og det viser seg at han ikke har lånt den, han har bare tatt nøkkelen fra innsiden, låst.. og stikki.. DA går det en kule varmt!!

Da dette skjedde måtte jeg, av hensyn til film-mannen, flytte meg fra kjøkkenet til rommet mitt. Mamma har lært meg at jeg ikke skal la humøret "muggen" gå ut over andre! Ja jo, det er et ledig "ekstratoalett" to trapper ned. Men det måtte vaskes før det kunne brukes.. Tiltak.

Uansett. Bortsett fra dette har det vært en flotters uke! Sol på himmelen nesten hver dag, og pils med gode venner nesten hver kveld ;) I dag har jeg fri fra jobb, og tenkte jeg skulle kikke på alt skrotet i brukthandelen borti gata her. Også blir det sikkert en utepils i sola!

Dessuten har jeg byttet ut hullete tåfis-sko og ødelagte bukser med noe nytt! Det er fantastisk dette med de lave boutgiftene.. Nesten så jeg har fått litt shoppedilla.. =/ ..

Jeg vet ikke hva mer jeg skal si. Bekymringene har fart av sted for lengst virker det som. Og jeg har det så greit at jeg har vanskelig for å tru det.

 

 

Kollektiv ftw!

Nå er'e gjort!
Flyttevasken i den gamle leiligheten er herved gjennomført (.. det er seriøst det kjedeligste i hele verden).. Og jeg har fått stabla ting og tang inn på rommet! Gamle huseieren virker veldig sikker på at jeg slipper å betale for april.. og jeg ser egentlig ikke helt hva som kan gå galt nå. Men dere vet jo hva som skjedde sist jeg tenkte at "nå er alt bra"..

Uansett. Jeg liker meg her! Det rare er at jeg trodde vi skulle bo litt i overkant "oppå hverandre" her i kollektivet.. Men det føles ikke sånn i det hele tatt. Film-mannen (ja, det får bli hans navn her på bloggen) flyr ut døra rett før jeg står opp virker det som.. Og bar-mannen (ikke bartender, bare for å matche han andre), ser jeg ikke så mye til egentlig. Så langt har ingenting kommet i veien for morgenstundene mine etc.. Nesten så jeg synes det er for lite sosialt her (!?). Ikke har vi fått til fellesmiddag enda heller! Og det savner jeg faktisk.. Var jo det jeg så mest fram til.. haha.

Uansett. Det kommer noen ordentlig updates til neste uke.. Denne uken har bare vært stress, og nå skal jeg avslutte det hele med tre doble dager på jobb. Lommeboka må jo være forberedt på at noe går til helvete, mener jeg.. =)

Over og ut!

 

 

Flyttings, mobildød og ranings..

Dette er jo akkurat som komamorgenstundene jeg hadde "hjemme" på Carl Berner! Film-mannen er på jobb og bartenderen sover. Har kjøkkenet for meg selv og kaffetrakteren er min beste venn. Ja, jeg har flyttet allerede! Anser meg selv som svært handlekraftig når det gjelder flytting forresten.. Er jo ikke lenge siden jeg bare lekte litt med tanken om kollektiv, mye lavere leie, etc etc. Og nå sitter jeg her.. I en av oslos virkelig grytegater... På et shabby kjøkken jeg deler med to andre. Hjelp?

Uansett. Tiden vil vise om alle dere som rynket på nesen av opplegget "Marianne i kollektiv" får rett eller ikke. Så langt er jeg bare positivt overrasket! Hvis min gamle huseier får svingt seg litt nå så slipper jeg å betale sju feite for april.. Da blir det mye god middag, nye sko uten hull, ny jakke uten ødelagte sømmer og helt sikkert altfor mye pils. Herregud, så flott det skal bli!

På lørdag blir det flyttings av siste rest med min gale mor, og deretter litt feiringspils naturligvis =)

Men dere skal selvsagt ikke tro at alt er en dans på roser. Utlendingen på Sagene plager meg fortsatt til vanvidd og i går døde mobilen min kjapt og brutalt.. mens det sto til lading.. Dessuten kom polititet innom meg på jobb i går og fortalte at de hadde tatt han som ranet meg og mange andre i høst, i tillegg til medhjelperen hans. Jeg bare "øh, unnskyld meg men jeg fikk da vitterlig både brev hit på jobben og hjem til meg sjøl om at den saken var henlagt??".. Da visste ikke de to politifolka helt hva de skulle si gitt. De hadde nå i alle fall "jobbet hardt med saken" (raneren(e) hadde innrømt hele greia sjøl). Jeg ble ganske satt ut av det hele.. er rart hvordan følelsen bare tar helt overhånd i en sånn situasjon. Dessuten burde de ringt meg på forhånd og hørt om det faktisk var jeg som ble ranet som er på jobb før de kom innom. Endte meg at jeg stengte butikken litt og grein i fem minutter før jeg åpnet igjen. Rart. Uansett.. de to som gjorde seg til kriminelle for vekslepenger og tobakk var to norske uteliggere på rundt 30. Og det blir rettssak og hele den mølja der. Fint at de ble tatt da! Men blir spesielt om jeg faktisk får møtt dem i en rettssal..

Det var alt!

Robert Mugabe, Adolf Hitler, Kim Jong Il.. og meg.

O'hoi. Husker dere at jeg klagde på leiepriser etc her i Oslo? Og at jeg konkluderte med at jeg mest sannsynlig ikke ville klart meg i et kollektiv? Vel.. Nå skal dere høre. Fløyta har nemlig fått en annen tone.

I dag tidlig sendte jeg mail til min absolutt favorittutleier så langt (ja, han har jo bare utleiemegleren å måle seg med).. Der skrev jeg at jeg dessverre måtte si opp hybelen. Jeg vet! Det er sprøtt. På papiret har vi tre måneder oppsigelsestid, men i skrivende stund føler jeg egentlig at jeg er boligløs. Småcreepy!

Uansett. Heretter blir det kollektiv.. Kollektiv. Kollektiv.. Kollektiv.. Eller, jeg må i alle fall dele med en annen person. Jeg trur det nesten ikke sjøl. Men har kontakt med litt folk her og der, og tilsynelatende to visninger i sving så langt.

Jeg tenker jo at det sikkert ikke er sunt å bo ego og alene så veldig mye lengre. Dessuten blir det kjekt å ha noen å dele mine firemannsmiddager med! For ikke å snakke om taco! Jeg klarer jo ikke lage mat til bare en person.. Og dessuten.. hvis jeg får stort nok rom for penga (noe det ser ut til at jeg får) så har jeg jo sofa og TV og pult og hele pakka på rommet. Slik at jeg kan fortsette mitt liv som evig ensom spill- og filmnerd dersom jeg kjenner at "bli-über-sosial-i-ditt-nye-kollektiv"-presset blir for sterkt. Jeg tror dette blir bra. Tuller ikke altså! Handler jo bare om innstilling :) ..

Hmm. Avslutningsvis kan jeg jo fortelle hva kompisen min sa da jeg ringte for å fortelle det hele..

"Det finnes fire personer som aldri i verden skal bo i kollektiv. Han ene er død.. han het Adolf Hitler.. De tre andre er Robert Mugabe, Kim Jong Il,.. og deg, Marianne. Deg."





 


 

....

Bajspapir på gangveien.. og utlendinger..

Du vet gata der jeg jobber? (Forhåpentligvis ikke sånn fysisk, men jeg har nok fortalt om den før).. Den med sosialboliger over.. eller trygdeboliger.. eller hva det heter.. den som er stappfull av utlendinger.. I dag oppdaget jeg dasspapir på gangveien.

Det var like før jeg skøyt en tilfeldig forbipasserende.

Uansett. Dette er PENT i forhold til hvordan det så ut med en gang jeg oppdaget det. Det lå i utgangspunktet mye mer papir der.. og man kunne tydelig se at det hadde en fortid som dasspapir. Uansett. Jeg skrek og bannet litt mens naboen så det.. Og han kom straks ut og tok vekk det verste.(De hadde altså kastet det ut av vinduet.. det har skjedd før ifølge ryktene..)

Jeg prøvde å spore opp den tullingen som kanskje vet hvem som kanskje har litt ansvar når det gjelder de boligene over butikken.. Men det viste seg å være ganske umulig. Jeg startet det hele akkurat etter kontortid da.. så de få som var så villige at de faktisk løftet telefonrøret hørtes ut som om de allerede hadde sitti 8 timer i strekk og røyka grønt.. mens de hørte på det de internt kaller "random klaging", og som ingen der inne i kontorland fatter og begripe noe som helst av. Ja. De ansatte i kommunen skulle alle hatt et nakkeskudd.

Saken her er at jeg begynner å vurdere å "bytte by". Er jo ingenting som hindrer meg. Ikke nok med at jeg må høre på utlendinger banke hverandre ihjel minst hver tredje dag.. Men hele denne uka har jeg så og si blitt stalket på jobb av en gammel utlending som først i dag.. etter TRE plagedager.. klarte å prestere å be meg med ut på kaffe. ETTER at jeg fortalte at jeg syntes det hele begynte å bli en smule ubehagelig.. på ONSDAG. For en kronidiot. Jeg kan ikke fatte og begripe hva som får menn på 50+ til å be ut jenter på 20. De skulle vært bært bak skuret.. og ja.. dere kjenner den regla. Fysj! Æsj!

Tror jeg må trene inn en setning som på et tidels sekund kan gjøre meg totalt uinteressant for 50 år gamle turbanmenn. Skal jeg si rett ut at jeg er rasist?! Skal jeg si jeg er lesbisk?! Fyr løs med forslag. Jeg har prøvd den der "nei, jeg har kjæreste,jeg".. Men det er faktisk enkelte som ikke stoppes av den grunn. Og dersom det ikke skinner nok igjennom her.. dette problemet gjelder kun utlendinger altså. Jeg hakke opplevd sånn drit som det her med nordmenn. Er det rart jeg blir arg el?! Tror de norske (blonde) jenter sier ja til hva som helst liksom? Noen ganger tenker jeg den veien der altså.. Skal rakker'n meg farge håret mitt svart igjen..

Ostepost?!

Ja, det var denne osten da.. Som jeg fikk i posten.. Som bare noen av dere har hørt om fra før av. Uansett. Jeg synes jo det var så fantastisk at jeg måtte ta bilde av det hele. (Jeg har selvsagt sensurert adressen min, siden det er så mange syke jævler blandt oss)..

 

 

Ikke nok med at jeg fikk ost i posten, men det var også et brev teipet på den på innsiden av papiret. Hvis dere maser nok så kan det jo hende jeg legger ut bilde av brevet også.. avsenderens navn står ikke på brevet, men det er kanskje litt slemt å vise det uansett? =S ..

Dere kan jo fundere i hytt og pine på hvorfor folk sender meg mat i posten. Men det bunner vel egentlig i dårlig økonomi og stor matlyst. Enkelt og greit.

Dersom du også ønsker å bidra med noe til kjøleskapet mitt må du bare ta kontakt, så skal jeg selvsagt få ordnet så det går i orden..

Nå skal det sies at Posten tok seg jævlig god tid når det gjaldt å få denne osten fram. Den egner seg kun til ostesmørbrød etc pga skadene Posten pådro den. Så tenk litt over hva du vil sende før du bestemmer deg!

Vanskelig å bo i Oslo..

Noen ganger tenker jeg at leia mi er ekstremt høy sammenlignet med andre lignende leiligheter/hybler. Stadig vekk titter jeg på finn.no for å se om det finnes noe der ute som ikke raner en hver måned.. uten at man må puste mugg! Med mine krav viser det seg at det ikke finnes.

Her er greia:

  • Jeg gidder ikke bo langt utti huttaheita hvor det tar hundre år å komme seg til og fra sentrum. Det er jo en grunn til at jeg har flyttet til Oslo. Jeg vil bo så sentralt som mulig.
  • Ja, det er nødvendig med egen dass!! Total nekt å ha bad og toalett på gangen liksom. Det er jo helt spinnvilt!
  • Kjøkkenet må ha en ordentlig ovn. Jeg kan ikke lage mat på to ræva kokeplater uten stekeovn!! Jeg er jo glad i mat!
  • Sist men ikke minst.. Jeg tviler sterkt på at jeg kunne klart meg i et kollektiv.

Så. Disse kravene har jeg funnet ut at ikke er forenelig med en leie på under 7000 per måned. Akkurat nå bor jeg passe trangt (det er jo bare meg her). Badet mitt er velfungerende og muggfritt.. det samme gjelder kjøkkenet.. Strømmen er inkludert i leia her, og hvitevarer sto her fra før av. Dessuten kan jeg gå til sentrum.. og det går buss hele døgnet.

Spørsmålet er; skal jeg ofre en eller flere av disse kravene for å ha litt mer å gå på hver måned? Du, som muligens kjenner meg kan jo prøve å se meg i et kollektiv? Hva trur du?! Det er jo nødt til å bli fail, er det ikke?


En evt "annonse på meg selv" ville vel sett slik ut:
20 år gammel jente med forholdsvis dårlig betalt jobb og skeive arbeidstimer søker bopartner. Jeg klikker hvis du roter, ikke vasker opp etter deg, ikke tømmer søpla di, hører på fail-musikk, ser dårlige romantiske komedier eller er overstadig sosial. Det beste er om du er singel.. (Jeg orker ikke dele livet mitt med to andre, det får holde med en).
Det er viktig at du ikke overstiger den normale tidsbruk på badet.. Dersom du benytter deg av rettetang/krølltang etc, er du nok ikke riktig person for meg. Det gjelder for så vidt også hårføner (med mindre dette er noe du kan kaste bort tida di på på ditt eget rom).

Når det gjelder matlaging ser jeg helst at du sier ifra dersom du skal okkupere hele kjøkkenet i tre timer. Dersom det er ønskelig kan jeg gjerne stå for middag hver dag, men kun hvis jeg får lønn for arbeidet.

Det er sikkert en fordel om du også er glad i kaffe, store middager og øl.

Kunne du passet inn? Ta kontakt!

.. eller noe i den duren.

 

Jeg tror ikke det finnes en eneste passende person å bo med.. Det er vel det som er poenget her. Tanken på å dele bosted med noen er egentlig grøss og gru.

 

Sjelden jeg gjør dette.. Men; Bor du i kollektiv?? Hvordan funker det? Hva er positivt, og hva er negativt i dine øyne?

 

Om selvstendighet og arbeidsmiljø og sånt :)

Det er rart hvordan følelsen av selvstendighet kan være så ekstremt tilfredstillende og så ekstrem plagsom på samme tid. Og det er rart hvordan man kan bry seg så mye om "hva andre tror og tenker" når man føler at man lever etter et prinsipp der andres tanker og følelser om dine egne valg egentlig ikke skal bety noe. Så lenge du selv er fornøyd, og ikke skader noen andre med dine valg.. naturligvis.. Men jeg kan vel egentlig ikke si at jeg lever etter et slikt prinsipp ettersom tanken om at jeg mislykkes streifer meg.

Uansett. Følelsen av at du lykkes, men at du samtidig skuffer noen er ganske irriterende innimellom. Ja, det dreier seg naturligvis om studier vs. jobb og den greia der. Irriterende altså. Virkelig!

Men slikt pjatt hadde jeg ikke tenkt til å vie så mye tid til denne gangen... Hør heller på dette;

 

I helgen var jeg på julebordtur med jobben!



I etterkant tenker jeg at jobbmiljø har så ekstremt mye mer å si enn det man tror. Det samme med skolemiljø etc.. Og det verste er vel at man ikke helt klarer å sette pris på "godt miljø" før man virkelig har vært borti "surt/kjipt miljø". Er du ikke enig?

Selv husker jeg vgs som om det var i går. Jeg var grådig lei majoriteten av de ansiktene jeg så hver dag.. og kjeda meg faktisk ekstremt mye. Trodde jeg. Da jeg fikk smake det überkjipe "biologi-miljøet" på Blindern skjønte jeg jo at det var min egen innstilling som ødela mye av vgs-opplevelsen min. Nå skjønner jeg jo at liv og røre (altså tull) blandet med brunkrem, boblejakker og lite oppdaterte mennesker var helt greit. De menneskene jeg møtte på bio på Blindern var jo helt "se-ned-på-skoa-mine-og-ikke-si-et-jævla-ord-til-noen"...

Uansett. Et godt miljø kan gjøre flere underverker enn det man tror. Jeg er rimelig bombesikker på dette. Har alltid vært imot skolens overdrevne fokus på "trivsel og kos" da  jeg mente at skolen alltid bar preg av for lite fokus på disiplin og konsekvenser.. Men uten trivsel og kos så går vel det meste i dunken egentlig. Det gjorde i alle fall det for meg på universitetet.

Jah. Konklusjonen her skulle altså være at jeg trives maks på jobben, og at jeg fortsatt.. etter ett år.. blir kjent med nye morsomme folk i firmaet :) .. Antar at vi er heldige ettersom vi først og fremst jobber med noe så morsomt som film ;) .. Morsom jobb = morsomme mennesker!

Ah. Positivitet ftw. Dette ble jo nesten litt i overkant..

Saken er.. mistrives du på jobb? Ta intiativ og gjør noe med det, din sutrekopp!

 

(Forresten. Vet ikke om jeg har sagt det før.. Men maskinsvensken på Kiwi har ikke sluttet. Og han har faktisk begynt å smile!)

Les mer i arkivet » September 2011 » Juli 2011 » April 2011
Hu Marianne

Hu Marianne

20, Oslo

Liker en god diskusjon med saklighet, men noen ganger må man få lov til å være litt krass! Altfor mye som er FAIL. Følg med så får du vite hva ;) Poster litt personlig tull innimellom slaga også.. Jeg tror det heter eksponeringsbehov, ja.

Blogglisten bloglovin

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits